SE, HUN BLOGGER!

Huffameg, så stille det har vært på denne fronten i det siste. Årsaken kan vel kjapt oppsummeres på denne måten: T-R-A-V-E-L-T!!!!!!!

Det er det selvsagt ingen andre som har. Og hvis noen andre også skulle ha det t-r-a-v-e-l-t, ser de seg likevel tid til å blogge. Og pusse opp. Og jobbe 140%. Og er godt i gang med juleforberedelsene, slik at de kan slappe av i desember og blogge enda mer og inspirere hele verden til å få julefine hjem, DIY-julegaver, DIY-julepynt og i det hele tatt. Jaja, de om det...

Men jeg klarer altså ikke helt å henge med i mitt eget liv for tiden. Vi har ingen oppussingsprosjekter på gang for tiden, jeg har hatt null inspirasjon og absolutt ingenting å meddele, og har egentlig mer enn nok med å jobbe fullt, ta meg av mann og barn, venner og familie. Men, for å "toppa heile driden", som det så fint heter på siddismål, har jeg begynt på skole. Jepp, gamlemor har begynt å studere!!! Jeg tar Lederskolen hos AOF Haugaland - som også er min superflotte arbeidsplass. Studiet begynte 1. september (for den observante leser var det dagen etter forrige innlegg....), og etter det ble det stille, gitt. Det er supergøy å gå på skole igjen, men det krever en innsats. Både i forhold til lesing av pensum og oppgaveskriving. Som jeg btw burde holdt på med nå i stedet for å blogge. Jaja.... Jeg SKAL gjøre det! Etterpå....

Dette innlegget er egentlig bare et sånn Joda-jeg-lever-og-neida-jeg-har-ikke-sluttet-å-blogge-innlegg. Innom bare for å si "Hei!", liksom. Jeg lever fortsatt i beste velgående, men kommer sikkert til å ligge litt lavt i Blogglandia i tiden fremover. Litt sånn i utkantstrøket av Blogglandia, kan man kanskje si. Der det er heller grissgrendt, ganske øde og stille.

Jeg håper likevel at dere som har fulgt meg, fortsatt vil titte innom og at dere ikke avskriver verken meg eller bloggen min. Plutselig får jeg ånden over meg og setter i gang med å skrive igjen!

Ønsker alle lykke til med diverse forberedelser i måneden som kommer! CU 'round!

(Bildene i dette innlegget er fra H&M sine sider, og viser hva jeg har bestilt på nettsiden deres nå i kveld. Fint?)

SE, HUN STRIKKER!!

I sommer fikk vi, som nevnt i tidligere innlegg, gjort en god del ting - både hjemme og på hytta. Ett av mine prosjekter var å oppfylle ett av mine etterlengtede ønsker; å strikke en Marius-genser til migesen. Inni hodet mitt har jeg hele tiden trodd at jeg ønsket meg en variant med kritthvit bunnfarge, men da jeg var innom garnbutikken, og tok en laaaang diskusjon med meg selv, ble me-myself-and-I enig med seg at nei, vi går for ubleket i stedet! Så feil kan man altså ta! Man tror man ønsker seg noe, men ender opp med noe litt annet.

Oppskriften fant jeg i dette heftet fra SandnesGarn:

Likte egentlig godt damemodellen som vises på forsiden, den hadde et fint snitt, men jeg valgte den likevel bort. Syntes det var litt dumt at overgangen mellom ribbestrikken og mønsterfeltet havnet midt på puppene...... Nå er det jo ikke sikkert at den hadde gjort det på meg, for jeg skal ikke si at modellen på bildet og jeg er kliss like, liksom, men den sjansen tok jeg ikke. Man legger ikke såååå mye arbeid ned i noe, for å ende opp misfornøyd?! * Nei, vet du nå inderlig hva!*

Når det gjelder montering, synes jeg dette er akkurat like gøy som en hvilken-som-helst-far *Mannen f.eks.* synes det er å legge bokbind på skolebøker. Det er ikke det å sy for hånd som er ille - det er Å SY PÅ SYMASKIN!!! Hva greia er mellom meg og nevnte maskiner, vet jeg ikke, men det har aldri vært noen match. Hadde man kunnet date symaskiner, hadde jeg garantert havnet på en blind-date med en slik. *Just my luck!* Og det hadde IKKE vært en vellykket date!!! Hvorfor? Ikke får jeg til å tre maskinen *joda, jeg vet der følger bruksanvisning med slike, men de er IKKE idiotsikre!!* og undertråden plasserer jeg helt sikkert feil, for den lager alltid knute på seg. Nåla, som har som jobb å gå opp og ned og SY, slutter ganske kjapt å bevege seg, og maskinen lager ordentlige streikelyder! Nei, huttemegtu..... Derfor hoppet jeg galant over heftets modellforslag om å lage en Marius hettejakke. Ikke bare må man sy sømmer foran, men i tillegg skal man sy i glidelås. Grøss og gru, det skulle blitt baluba, folkens!!!! (Eh... dette var vel egentlig aldri en modell jeg har ønsket meg heller, da, men.....)

Jeg bladde videre gjennom heftet med "Figurnær" og "Enkel å montere" som essensielle stikkord, *stikkord er vel som oftest det.... essensielle, mener jeg...* og da jeg så modellen på bildet nedenfor, var jeg solgt! Love at first sight!

Er du en trent strikker, ser du med en gang hvorfor jeg valgte denne: Den er figurnær, og man STRIKKER ermene og bolen sammen. INGEN SYMASKIN BEHØVES!!! Så utrolig forelsket jeg er i personen som fant opp denne metoden!?

Ca. to og en halv uke brukte jeg på dette prosjektet - ivrig som få. Og her er resultatet:

Eldsteprinsessa blir brukt som modell.

For ordens skyld: Den sitter ikke fullt så løst på meg...

Man skulle nesten tro at jeg hadde kjøpt garnet på Europris, for jeg "fikk mer til overs", og av det strikket jeg et såkalt pannebånd. Jeg vet ikke om "pannebånd" er den riktige betegnelsen? Jeg ville heller kalt det "toppløs lue". En litt småkinkig sak, med andre ord!:o) Dette drister jeg meg til å stå modell for selv, og guuuuud, hvilket talent "Top Model" har gått glipp av!!!!!!!!

Det var uansett utrolig gøy å strikke igjen - etter x antall år i selvpålagt strikkesølibat - for å få ferdig tidligere omtalt fangbånd til Hardangerbunaden min, så da jeg var ferdig med genseren og nærmet meg slutten på den toppløse lua, kjente jeg abstinensene og kløa komme. Derfor tilbød jeg meg å strikke "noe" til mannen til en venninne. Må vel si at jeg nesten håpte på at han ville velge samme modell som meg - hehe, neida! -, men her er hva han valgte:

M-hmmmmm, en kofte. En jakke! Som er åpen på midten, liksom. Og hva må man gjøre for å få en genser til å bli en jakke??? I'll let you do the math.........

I kveld skal jeg i klubb, så da håper jeg å komme så langt at jeg snart kan begynne på mønsteret på bolen. Foreløpig er jeg på stadiet Danden-gjør-ting-hun-kan. Foreløpig.

Ha en fortryllende lillelørdagsaften, alle!

SOMMERMINNER FRA LANDET

I dag har vi vært på hytta til foreldrene mine. Stedet hvor jeg tilbrakte de aller fleste sommerferiene i min oppvekst. I og med at Mannen og jeg kjøpte egen hytte for snart 6 år siden, har jeg ikke vært mye "på landet" de siste årene (som altså ikke er et helt land, men bare er et begrep som erstatter "hytta vår"), så det var litt spesielt å være der igjen.

Tidene har jammen endret seg siden somrene den gang. Vi kan saktens være noen uker på hytta, vi også, men jeg synes jeg ser for meg at vi hadde fått ungene til å være med på at vi skulle være der hver sommer - hele sommeren?? Yeah, right.....

Samtidig må det vel sies at det kanskje er like mye vi voksne som ikke hadde giddet dette - som ungene. Vi har jo lyst på sol og varme - GARANTERT sol og varme - og da må vi litt lenger bort fra heimen enn bare 25 min. reis uti havgapet.....

Til tross for at jeg ikke var utenlands før jeg var 16, og tilbrakte alle somre før det på landet, er det gode minner jeg sitter igjen med.

Jeg husker med skrekkblandet fryd tilbake på pakkesjauen, for eksempel. I familien var vi 6 personer (er det fortsatt!); mamma, som var hjemmeværende til langt utpå 80-tallet, pappa som kom hjem fra arbeid kl. 15.00-pip! (da stod middagen alltid klar på bordet), meg som eldstemann i en søskenflokk på fire, og mine tre yngre brødre. Det sier seg selv at når en såpass stor familie skal flytte fra byen og ut på landet, for å være der i 2 stive sommermåneder, var det MYE som måtte pakkes.

Kan ikke huske at noen av oss fem sistnevnte var så veldig delaktige i pakkingen, så det aller, aller meste falt nok på mamma. Det var nok sånn. *Rødme...* Ingen reagerte på det, og mamma, i beste god-husmor-stil, klagde ikke, men utførte arbeidet alene. I tillegg til at hun handlet og lagde mat til Mann Brann og fire skrikerunger. Og ryddet etter måltidene. For mat måtte vi jo ha, mens pakkingen pågikk. Det tok jo så lang tiiiiid.....

Jeg har et klart bilde av hvordan mamma brukte hvert eneste trappetrinn som "bagasjehyller" etter hvert som det nærmet seg avgang. Det stod bager med klær, bøtter, langkost, mopp, gryter og blomsterpotter fordelt i trappen som gikk fra 2. etasje og ned til ytterdøra. Tror jammen det fortsatte videre på trappa utenfor også.

Og så kom pappa hjem fra jobb. Det ble ofte litt banning og steiking over alt mamma hadde satt frem, for det kunne da ikke være nødvendig å ta med sååå mye? Jo, for det var det, tenk. For tenk, hva hvis det begynner å regne? Ungene må jo ha regntøy og støvler? Ja, men hva skal du med potteplantene, da? Herlighet, vi skal da være borte i 2 mnd., og det overlever jo ikke plantene? Men alt det mat, da? Myyyye billigere å kjøpe det her i byen enn i Sveio!

Ja, så var det dags for pappa sin del av jobben. Flytte ting fra tusen trappetrinn og over i bilen og på hengeren. Henger måtte vi ha, for ellers hadde vi ikke kommet oss inn på landet før ferien var over... Jeg husker at pappa ofte kjørte to turer alene med stappfull bil og henger, og så kunne vi bli med tredje gangen. Fire unger i baksetet, knødd sammen, slik at ingen fikk noen som helst privatsfære, og i godt lag med både støvsuger, langkost og vaskebøtter. Den gang føltes det ikke særlig koselig - nå ser jeg tilbake på dette med litt ømt hjerte og et lite smil om munnen. Vi tok ikke akkurat skade av å sitte så trangt. Og bilbelte var ikke påbudt i de tider. Det hadde faktisk ikke gått!

Vi syntes det var syyykt slitsomt å måtte hjelpe til med å bære ut av bilen og inn på kjøkkenet til mamma. Som ikke bare hadde sin fulle hyre med å få alt på plass, men straks måtte gå i gang med å lage middag. Hun har jammen meg lagd sine måltider, den dama - jeg tror nesten vi var konstant sultne? Og selv om vi var tynne som streker, så spiste vi mye og var A-L-L-T-I-D sultne og klare for mer.

Så var det middag, mer utpakking, og vi ble hosjet utenfor, slik at vi ikke skulle gå i veien. Det ble noen timer med føysing og graving i sandkassen, mens vi ventet på å få komme inn. Og da var det tid for kveldsmat. Og legging. Fire unger fordelt på to køysenger i et bittelite soverom. Akkurat det var kjempegøy, for vi var jo vant til å ligge hver for oss når vi var hjemme. I hvert fall vi to som var eldst.

Det ble litt vitsefortelling, småknising, noen som fjertet nedi teppeposen, men ikke ville innrømme hvem som var syndens far, hysteriske latterkuler som akselererte parallelt med at trøttheten begynte å ta over (men vi kunne ikke le høyt, for da ville mamma og pappa høre oss, så vi bet av og til i teppeposen for å dempe lydene), åpning av teppeposene når det begynte å bli for varmt, lengre og lengre pauser mellom hver gang noen sa noe, før det til slutt ble natt. Vinduet måtte alltid stå åpent, og pappa hadde laget myggnett - heldigvis.

Egentlig var noe av det deiligste jeg visste å ligge og lytte til alle "landlydene" - etter at mine småbrødre var sovnet. Fugler som kvitret. Motordur fra noen som var så store at de fikk lov å være sent ute. Mygg og veps som summet, men som IKKE kunne komme inntil oss pga. myggnettet. (HA! Ædabæda!). Svake lyder fra den lille svart-hvitt-reise-tv'en, som pappa kom med en gang. Mamma og pappa som satt i stua, rett ved siden av der vi lå, og småpratet. Lyden fra forhenget mellom stua og gangen, som henger der den dag i dag og fungerer som en slags dør. Knirking i trappa ned til kjøkkenet når mamma gikk for å hente noe godt til dem. Lukt av kaffe som snek seg inn dørsprekken til soverommet vårt (døren lot seg ikke lukke helt). Trekke fra gardinene og ligge og se utover vannet (jeg hadde kongeutsikt fra overkøya mi!) og på de mørke silhuettene fra trærne på øya på den andre siden av vannet. Kjenne hvordan jeg gradvis ble trøttere.

Selv om det helt klart kunne være møkkakjedelig å være på landet hele sommeren, er det de gode minnene jeg sitter igjen med. Og sånn skal det vel være? Så takk, mamma og pappa, for at dere orket å ha oss med inn dit. For å ha gitt oss mange og gode sommerminner! Det setter jeg stor pris på i dag som voksen.

Det var veldig koselig å være innom på landet igjen, men også litt vemodig. For den epoken jeg nettopp har mimret litt om, tok slutt for mange, mange år siden. Nå er den bare "Sommerminner fra landet".

Nå er det vi som er der mamma og pappa var den gangen; nå er det vi som har i oppgave å legge til rette for at ungene skal få en oppvekst de kan se tilbake på med glede. Være med på å skape de gode ferieminnene. Og da er det godt å vite at kanskje de ser tilbake på somre som den vi har hatt i år, med ømt hjerte og et smil rundt munnen? Selv om vi bare var på hytta hele tiden.

UTI MIN HAGE

Det er rolig på pusse-opp-inne-på-hytta-eller-hjemme-fronten. Planene er mange, men tiden strekker ikke til. Derfor får jeg heller vise dere litt fra hagen vår hjemme, og ja, den begynner faktisk å likne noe! Jeg, med fingre som er så langt fra grønne som man kommer, har klart å få det til å spire og gro! Eller.... Kanskje det heller er plantene som er lette og velvillige?

Anyways, ta en titt og nyyyyt! *Ok, dere har sikkert sett vakrere hager, men jeg er som sagt ingen Mester Grønn, så jeg er en smule imponert.*

Foran inngangspartiet har vi plantet ...... noen busker med rosa blomster.

Navn: Ukjent for meg...

Disse buskene har det nok bedre om de blir plantet ut, for planten på dette

bildet begynner å se litt puslete ut. En pjuskebusk, rett og slett!

(Bildet er fra bedre tider...)

Akkurat her er den riktig så grønn og rosa og fin!:)

Jeg TROR buskene i disse urnene er de samme som noen vi har plantet mot garasjen. Skal ikke påstå noe hardnakket, for jeg er virkelig på tynn, ikke-eksisterende is når det kommer til hva blomster og planter heter for noe....

Om ikke de er helt like, så må de i hvert fall være i familie!?

På baksiden av huset har vi strevd med å få plenen til etter at kommunen lagde en støyvoll mellom sykkelstien og hagen vår. Problemet har vært at regnvannet har hopet seg opp, slik at "schwupp-splosj" har vært den mest hørte lyden derfra. Mannen har lenge fablet om å få gjort noe her - både med støyvollen, som inntil tidlig i sommer bestod av all verdens ugressorter, og med plenen/ mosen.

Etter at vi leide inn et firma som kom med gravemaskin og 1 stk. arbeidskar, ble området forvandlet til det ugjenkjennelige, og slik ser det ut nå:

Vollen ble dekket med duk og utallige kilo bark, og på toppen har vi plantet busker.

Navn: Svarthyllbær (trur eg.....)

Plenen ble gravd bort, drenert, bedekket med duk og grus. Og voila!

Mannens drøm om å få en egen petanque-bane gikk i oppfyllelse!!

Vet du ikke hva petanque er, kan du ta en kikk HER.

Det er helst Mannen og Nabomannen som spiller, men hvis vi fruer vil bivåne,

kan vi plassere stussene våre på disse stolene! Nice!

Mannen sanket masse stein i nærområdet - HELT LOVLIG! - og brukte disse

for å få en fin ramme rundt banen. Noen få steiner ble "strødd" ned i banen,

slik at Danden ikke skal gå seg vill på vei til tørkestativet!

Blodbøken jeg fikk i 30-årsdag for et par år siden har begynt å bli stor pike!

I en annen skråning plantet vi for en del år tilbake diverse buskvekster og andre Ibsenske vekster. Noen blomstrer tidlig, noen sent og noen ikke i det hele tatt (= vintergrønne planter). Mannen er veldig glad i de buskene som får gule blomster sent på sommeren en gang.

Fine og gule!

Navn: Dette burde jeg ha visst, og har også visst det en gang, men.... Sorry!

Så kommer vi endelig til rosinen i kransekaka: Pergolaen vår!! Den er fortsatt ikke ferdigmalt, men vi har i hvert fall fått oss noen blomsterurner og planter der, og vi er riktig, riktig godt fornøyde med det vi har fått til!

Vi har, ikke bare én, men.....

....TO avlange urner med ulike margerittyper! Disse har jeg faktisk vært ganske

flink å stelle. Dvs. jeg har plukket bort visne blomster etter hvert. Flink?



Men nå, folkens, nå kommer vi til.......*trommevirvel, trommevirvel, vill triangelklimpring, trompetfanfare*... klatreclematisen min!!! Denne skrev jeg om i et innlegg for ett års tid siden. Da var jeg på et stadium der jeg visste at vi skulle anskaffe oss noe som klatret og forhåpentligvis kunne bli til et blomstertak over den ene halvdelen av pergolaen, men jeg visste ikke akkurat hvilken plante det skulle være. Avgjørelsen ble tatt i mai/ juni, og her er vidunderet:

Vi plantet den i en høy urne, for å hjelpe den litt på vei mot de store høyder.

For et par uker siden oppdaget jeg at clematis'en hadde fått knopper!!!

Oh, lykke!!! Jeg var bittelitt i tvil på om det var blomsterknopper eller om det

bare er sånn det ser ut når det kommer nye blader. *Skjønner dere hvor lite jeg kan?*

Jeg ble som et lite, nysgjerrig barn og gikk ut hver dag for å sjekke om det var skjedd noe. Om jeg var blitt "mamma". Leeeeenge var der ingen utvikling å spore. Knoppene bare stod der og terget meg. Holdt tett om hva det var de skjulte. Som et plante-Kinderegg, liksom. Men så, etter det som fortonet seg som en hel evighet og enda litt til, ble nysgjerrigheten stilt. Jeg hoppet opp og ned av glede da denne vakre skapningen endelig ble født:

Er den ikke bare helt utrolig nyyyyyydelig? Jeg aner ikke hva den heter

til fornavn, men etternavnet er Clematis - såpass vet jeg, da! Dessuten, det

er ikke alle som har klart et navn til barnet sitt når det kommer til verden,

så jeg føyer meg bare stille og rolig inn i deres rekker.

For noen få dager siden kom tvillingen! Dobbeltlykke!!!! Og seee alle knoppene rundt dem!

Vet du navnet på denne skjønnheten, er du hjertelig velkommen

til å avsløre det i en kommentar. Be my guest!:)

Aldri før har jeg kjent entusiasme for noen som helst planter, men nå er jeg rett og slett forelsket. Håper bare planten klarer å vokse seg kjempehøy og tett, sånn at vi får det blomstertaket vi drømmer om. Jeg vet null-niks om hvordan planten skal pleies når høsten og vinteren kommer, men jeg regner ikke med den skal klippes ned, for da blir den vel aldri stor?

Ha en nydelig sensommerkveld, folkens! Kanskje noen ble inspirert til å ta seg en liten økt i hagen sin? Tjolaheitjolahopp!:))

EN SOMMER ER OVER....

Det har vært stille på bloggen min de siste ukene. Jeg har nemlig hatt det travelt med å ha fri og slappe av! Jeg har storkost meg sammen med familie og venner, og vi har virkelig fått ladet batteriene. Men nå er drøye fire uker i sommerhuset vårt over, og det var med tungt hjerte vi pakket sammen og vasket ut sommeren 2011. SNUFS! Imorgen er det back to life, back to reality. No mercy!

Før vi forlot hytta, knipset jeg som en gal for å prøve å dokumentere det meste av det vi har tutlet på med disse ukene. Vi har nemlig ikke slappet av HELE tiden!


Det aller første prosjektet var å male loftstrappa.
Kanskje ikke så lett å se på bildet, men fargen er lyselyseblå.


 Ett av Mannens store prosjekter var å legge skiferheller på inngangsparti - både hjemme og på hytta. 


På hytta



Hjemme

Og når man skal sage skiferheller, må man visst se slik ut:



Ser mest ut som han er på vei til å konvertere til jødedommen...:)

 Et annet stort prosjekt var terrassen. Den var behandlet, men noe må ha gått fryktelig galt, for både gulv og rekkverk flasset kraftig. Jeg vet at vi grunnet og gjorde ting etter alle kunstens regler, skjønt... Vel, noe feil må vi ha gjort. Terrassegulvet ble behandlet med kaustisk soda og høytrykksspylt, og da forsvant ALT!


Etter den noe ublide behandlingen gjorde materialene sitt lille, stille opprør og reiste bokstavlig talt bust! Dermed måtte alt pusses, før gulvet kunne få ett strøk med grå terrassebeis. *På boksen med beis stod det at man ikke skulle ta mer enn ett strøk, og det var noe som var lett å følge, gitt! Tenk, man "fikk ikke lov" å beise mer før om ett år!? Fantastisk! Skulle ønske det var flere ting som kom med en slik bruksanvisning...*
Fargen vi hadde på terrassegulvet tidligere skulle liksom forestille grå, men er du ikke enig i at den liknet mer på hvit? Ikke særlig øyevennlig i solsteiken, kan jeg bare fortelle, så hvitt terrassegulv anbefaler jeg ingen! Bare evt. til dem jeg ikke liker...

Prinsen hadde i oppdrag å pusse rekkverket, og da det var gjort, ga Mannen det en behandling med en primer for betong (skal visstnok gi et veldig godt feste for maling) og deretter ble det brukt Visir (som i følge min kjære pappa er noe stort tull. Vel, vel, vi liker å tulle, så Visir ble det.). Før rekkverket ble malt, lurte Mannen på om ikke rekkverket også skulle være grått - som gulvet? Unnskyld meg, men har du drukket av den derre Visir'en? spurte jeg. Ærlig talt, det får da være grenser!! Rekkverket skal være hvitt, så sånn er det med den saken!! Han rakk ikke å male rekkverket ferdig, så akkurat det prosjektet er ikke avsluttet ennå.

Amatør som jeg er, glemte jeg dessverre å ta bilde av terrassegulv og nymalt rekkverk.... Skal prøve å få det med i et senere innlegg.

Et annet av de større prosjektene var å pusse opp badet i 2. etg. I og med at innredningen ble flyttet ut hjemmefra, slik at vi kunne få ny innredning hjemme, har den liksom aldri passet helt inn. Nå var det, i følge Danden, på høy tid å få gjort noe med den saken:


Jeg malte frontene i samme farge som kjøkkeninnredningen - for å binde tingene litt sammen. Frontene ble selvsagt malt både utvendig og innvendig.




Mannen sparklet igjen hullene etter de gamle bøylehåndtakene, slik at vi fikk satt på nye knotter. I tillegg lagde han nye benkeplater av KRAFTIG plank (ikke spør meg om dimensjonen...) og ga dem et strøk med uttynnet terrassebeis. Vi ble kjempefornøyde! 




Speilene ble fornyet ved at Mannen skrudde på noen plankebiter, som også fikk en omgang med uttynnet terrassebeis. Føler meg nesten som en gjenbruksdronning - hehe...

En såpeskål trenger ikke nødvendigvis brukes til såpe! (Mannen var bekymra for søl på den nye benkeplata, så VIPS! måtte såpeskålen fungere som telysholder i stedet!)

Hytta er blitt dekorert med en god del bilder i løpet av sommeren. I følge Eldsteprinsessa er det nå "overkill", men jeg synes det ble ganske koselig. Her får du en sneakpeak:


Veggen utenfor toalettet i 1. etg. er blitt en familievegg. Koselig med personlige bilder
også, synes jeg! De svarte rammene ble litt for mørke til den lyse stilen vi har på hytta, så....



.... jeg malte dem to strøk med samme farge som baderoms- og
kjøkkeninnredningen! Mye bedre!



Denne kroken ble fornyet med 3 florabilder (rev ut noen sider fra ett av Nordens Flora-bindene mine og satte dem i rammer), "Ludde" underlag og "Alvine" pute (begge fra IKEA).

 

I trappeoppgangen har jeg bl.a. dekorert med denne humoristiske wallsticker'en. Den er helt på grensen til å være skikkelig stygg, men jeg synes den er et humoristisk innslag!

 
Mannen har lenge mast om at vi må få hengt opp et flyfoto som vi kjøpte første året vi hadde hytta. Det var aldri mitt ønske å kjøpe bildet da flyfotografmannen banket på døra vår, så det er ikke noe som har vært prioritert. Kan man si. Men innimellom må man lytte litt til hva andre ønsker også, så etter mye fintenkning fikk det plass på en av de andre veggene i trappeoppgangen, sammen med et kart jeg kjøpte på en nettbutikk for en stund siden.

Hytta er blitt fornyet med andre ting også:


På et brett fra IKEA har jeg samlet noen fine ting

 

Dette hjertet fant jeg hos Erik Jacobsen - en butikk i Haugesund sentrum

 

"Romantica" speil fra Bohus



Inngangsdøra har pyntet seg med en blondegardin - sydd av min mor

  

Nytt sengeteppe fra Ellos og pynteputer fra HM Home



På toalettet har jeg hengt opp et skilt og en sinkboks. Sistnevnte er super til å ha
ekstra doruller i!



"Hovedrullen" henger på denne søte saken...

 Da tror jeg jeg har fått vist det aller meste av det nye på hytta.

Mens jeg har skrevet dette blogginnlegget, har Mannen hengt opp ny lampe i trappeoppgangen hjemme. Jeg har lenge ønsket meg "Maskros"-lampa fra IKEA, og nå er den på plass! Oh, LYKKE!!!

Nå må jeg avslutte. Skal ut og gå tur. Hverdagen er tilbake, and that's a fact! Ønsker alle andre som også er ferdige med ferien en riktig fin arbeidsuke! Tudelu!