HVA NÅ?

Allerede i fjor høst var Danden i gang med forberedelser til søndagens store happening - konfirmasjon av min sønn, den enbårne. Helten over alle helter! Man vil jo sine håpefulle det aller beste, og da skal man vel legge mye arbeid og kjærlighet i forberedelser - skal man ikke? Så altså, allerede i høst begynte jeg. Målet, laaaaaangt der fremme et sted, var en fotobok (nærmere bestemt fra Japan Photo, da det er denne som har fått best kritikker så vidt meg bekjent.), så da var det sortering av bilder og scanning av good-old-photos som stod på programmet.



















Minsteprinsessa syntes det drøyde i kirka, og sysselsatte seg selv med litt....papirbitproduksjon.....

Etter det har bildene blitt møysommelig sortert, i flere vendinger, før jeg til slutt satt igjen med diverse mapper som hver og en inneholdt bilder av min elskede sønn i kronologisk rekkefølge. *Akkurat det er jo superenkelt når man har teflon-hukommelse og ikke har merket bildene på noen som helst måte....* Så kunne arbeidet med selve fotoboka ta til. *Om jeg gjorde dette allerede i høst? .....det var scanningen jeg gjorde i høst.... Sortering av bilder og laging av fotobok lot jeg vente til helt på tampen. Jeg er leder i FOJBUP (Frustrert Og Jobber Best Under Press), og for at det skal funke, må man drøye tingene så lenge som man tør.*

Et høytidelig øyeblikk

Fotobok stod aldri på dagsorden da Eldsteprinsessa konfirmerte seg. Fordi den gang hadde ikke undertegnede fått med seg at det var en glup og kjekk greie. Hun skal få sin fotobok hun også, selvsagt. Bare ikke akkurat denne måneden.

Vel overstått og ordentlig konfirmert! (Min Prins er øverst til høyre.)

Mer sortering av bilder måtte til, for det "måtte" jo lages en dvd også? Det fikk nemlig Eldsteprinsessa i sin konfirmasjon, så dette regnet Danden med at Prinsen forventet. Og man ønsker jo ikke å skuffe barnet sitt, så da var det bare å sette i gang med Prosjekt Film også. Vel, om ikke akkurat film, så i hvert fall bildefremvisning med musikk til.

Grimasebilder er uhøytidelig og veldig gøy - både for modeller og fotograf!

Også dette utsatte jeg i god FOJBUP-ånd, men heldigvis for meg hadde jeg en god alliert på lag - nemlig hun som skulle trikse dette sammen til å bli en "film". Jeg levert minnepinnen en ettermiddag, og noen timer senere møtte jammen dama opp  på døra med ferdig produkt!!! *Hun ble sporenstreks æresmedlem i FOJBUP - i tillegg til at hun er dronningbia i QOFE-foreningen (Queen of F... Everything). Litt av ei dame, som dere skjønner!?*

Nå skal jeg ikke gå i detalj om hver minste ting, men andre forberedelser som kan nevnes *foruten det helt obviouse* er spraying av gamle, stygge lysestaker, innsamling av diverse pynt i klart glass og laging av innbydelser og bordkort *hadde en god alliert her også, som pushet meg til å bli ferdig litt tidligere enn i helt siste liten - TAKK for hjelpen!!!*.

Som dere skjønner, mye arbeid ble lagt ned i forberedelser, for at dagen til Prinsen skulle bli så perfekt som mulig. Hadde jeg kunnet, skulle jeg ha styrt været også, men mine forbindelser til "oven" er heller lunkne, er jeg redd, så her var det bare å ta imot det man fikk. Dagen før stod lav temperatur, regn og vind på værmenyen. Jaja, tenkte jeg, da blir det sånn, da. Dette er det eneste jeg ikke kan gjøre noe med, så får vi bare ta det som kommer. *En viss innsikt i egne begrensninger har man da - tross alt...*

Temafargene var hvitt, svart og gråbeige, og bordet var et fantastisk flott skue!!!

Men så kom dagen  - og SÅ FEIL DET GÅR AN Å TA! Vet dere, av og til er det utrolig DIGG at ikke alt går som forventet! At visse guder hadde bestemt seg for å slå kolbøtte og gi oss SOL på søndag i stedet for REGN, ja, det var faktisk helt, HELT I ORDEN!!! Sånne bråvendinger kjenner jeg at jeg takler utrolig godt!:o)

Brudeslør ble brukt i de aller minste vasene

Hvite hortensia ble brukt som flytende blomster i diverse skåler

Og hvite peoner (skimtes lenger bak på bordet) ble brukt enkeltvis

eller i små buketter i halvhøye vaser

Dagen ble superbra, og konfirmanten var strålende fornøyd. Gjestene koste seg, venninnene mine hadde dekket bordet helt fantastisk fint og de bevegde seg som lydløse engler når de serverte, mange hyggelige bilder ble tatt, Prinsen ble superglad for fotoboka som mor hadde lagt 7 millioner arbeidstimer i, det tekniske rundt filmfremvisningen funket, maten var supergod, og vi hadde nok brus (bare et tips til de av dere som skal arrangere konfirmasjon eller annet stort selskap i nær fremtid; 8,5 kasser brus er ALTFOR MYE for 44 personer!!! Det holder med 3-4 kasser. *Vi snakker halvliterflasker, sånn for ordens skyld.*

Det var bare ett aber med dagen: Den var over på et blunk! Selv om jeg lengtet etter at det hele skulle være over mens forberedelsene stod på som verst, så satt jeg faktisk litt slukøret tilbake, for HVA skal jeg finne på nå, da?

Men Danden har en plan. Og dere får snart ta del i den..... C u around!