
Har du kjent følelsen av at adrenalinet ligger konstant til trykkoking? Med lokket EKSTRA godt teitet til? Hatt puls på 360 grader i spiss vinkel, opphøyd i 15. potens delt på kvadratroten av Pi? Blodsmak fra topp til tå - uten å ha spist verken blodpølse, blodkomler, lever eller annet fra "Fritt vilt"-menyen? Litt sånn har hverdagen min vært i det siste. Særlig den siste uka. Som en protest, eller kanskje mer som medisin, bestemte jeg meg for å tilbringe helgen på hytta. La jobb være jobb, skittentøy få godgjøre seg, klær som skulle vært lagt på plass, ligge i eskene en liten stund til. De går uansett ingen steder....

Ligger i skrivende stund på sofaen i stua på Røvær og nyter freden og roen. Det er kun jeg og min yngste som er her ute. *Hun er for øvrig i seng nå - fornøyd etter en rolig og avslappende dag!*

Ute uler en kraftig oktobervind, og det sendes noen medfølende tanker til Dandenmannen og "ekstradatteren" min, som er på speidertur.... Håper de er beredt!!! Men her inne høres kun knitrelyder fra peisen, som Danden egenhendig har holdt liv i i hele dag! (Ok, det gikk med "et par" tennbrikker og ei halv avis, men begge deler er vel til for å brukes?)

Talgelysene fikk jeg også fyr på! *Kanskje ikke sååå vanskelig?:-)*

Ellers kan jeg ikke skryte av å ha gjort så fryktelig mye idag. Har rett og slett tillatt meg å nyte den luksusen som en helg kan være. Lest i siste utgave av "Vakre hjem og interiør", vært en kjapp tur på nærbutikken, varmet en boks Trondhjems Brun lapskaus (ja, jeg tør å si det...), spilt Ludo med Lea og tatt bilder av forskjellige småting.

En av tingene jeg bare MÅ vise dere er en fantastisk flott bok om Askepott, som min mor fikk tidlig på 50-tallet. Fikk den av henne da jeg var stor nok til å ta ordentlig vare på den. I flere år har den ligget glemt i en eske, men nå står den til pynt oppå et skap i spisestua her på Røvær.

Boka er ei "tittebok", og en gang i tiden var der et tynt bånd festet til både for- og bakside, slik at om man åpnet boka helt ut, kunne man binde båndene sammen og den ble stående som en slags dreiebok. Det ene båndet er borte nå, men boka står ganske greit uten også.

Boka består av flere "lag", og jeg husker at da jeg var yngre, lå jeg med nesetippen helt borti det ytterste laget og stirret innover i boka. Drømte meg bort i en vakker eventyrverden.

Stirret og stirret for å få med meg alle de fantastiske detaljene. Ikke så lett å yte boka rettferdighet via bilder tatt med mobilen, men ville vise den likevel. Den er så nyyyydelig!
Nydelig, eller i hvert fall utrolig sjarmerende, er denne høna. Den fikk jeg som vertinnegave for et par helger siden. Da hadde jeg et knippe venninner med meg ut hit. En fantastisk helg der latter, god mat og drikke stod i høysetet! Snakk om å få ladet batteriene!!!

![]() |
Sjekk DE øynene, da?? |

(Innlegget er laget via Blogpress fra min iPhone)