LETT - MEN INGEN LIGHTVERSJON

Forsida på min "Bibel"

"Lett!" er vel ikke akkurat det ordet som brukes mest i mørkemåneden februar. *Mars er snart et faktum, men noen innlegg tar litt tid å lage... hehe...* Ca. to måneder etter desember, som var fylt med sjokoladefett, kakefett, fet mat, fetere mat, ribbefett, kalkunstuffing *ok, man SPISER kanskje ikke akkurat DET, men det gjør GEIR!!!;o)*, smeltet fett, stivnet fett, marsipan, mer marsipan - mest marsipan.


Som man reder, ligger man.... Dette putetrekket fant jeg hos HM, og når bare jeg har kjøpt "innmaten", som man for øvrig IKKE blir fet av, skal disse putene få pryde senga vår på Røvær.;o)

 I januar krøller man sammen desembers mat- og kakeoppskrifter, knuser badevekten *eller gjemmer den et lurt sted, hvor selv ikke den som har gjemt den, kan finne den...*, bruker alle speil som tørkestativ og hiver seg på alle mulige slags dietter. Som man har gått på utallige ganger før, men som man har fortrengt at ikke virket særlig godt. Eller ikke i det hele tatt... Kanskje man til og med endte opp tyngre enn man var før man startet, fordi man kastet i seg alt man kom over så snart sultekuren var ferdig? Jeg har selv prøvd diverse mirakelkurer, ja, til og med piller er utprøvd, men uten nevneverdige resultater. Det har vært mange nedturer - bortsett fra på badevekten!

Men august 2009 begynte jeg på Ketolysekuren - utarbeidet av Torkil P. Andersen, spesialist i allmenn-medisin. Jeg er veldig takknemlig for at Torkil bestemte seg for å skrive denne boka, for tro det eller ei, folkens, denne kuren VIRKER!!!

"Maskros" fra IKEA kommer nå i to størrelser; 80cm og 55cm.

Ketolysekuren er kort fortalt en lavkarbo-diett. Det handler i grove trekk om å kutte kraftig ned på karbohydratinntaket ved f.eks. å unngå brød, pasta, ris og poteter, og selvsagt all sukkerholdig mat som godteri, kaker, is, m.m. Jeg er et menneske med mange lyter, det skal jeg innrømme, og en av dem er at jeg er avhengig av Pepsi Max. *Og det er mange av oss!* Det som er veldig kult med ketolysekuren, er at man kan drikke så mye lightbrus man orker! Det var faktisk en forutsetning for at jeg skulle orke å begynne. *Nei, jeg tror ikke lightbrus er sunt, men har innsett det faktum at jeg er avhengig. Når jeg bare har 2 halvannenliters flasker igjen i kjøleskapet, må jeg sporenstreks av gårde til butikken og hamstre mer. Helt ko-ko, I know, men sånn er det altså fatt.*

Når man starter på kuren, skal man prøve å holde karboinntaket til 15g, eller lavere, pr. dag. Da vil man, etter kun noen dager, komme inn i noe som kalles ketose, som vil si at kroppen er i en fase der den forbrenner fett. Konstant!

Innlegget mitt er kun ment som en trigger, for deg som mener å ha prøvd alt, men som ikke har funnet frem til noe som funker. Jeg verken skal eller kan beskrive hele opplegget her, man bør kjøpe boka for å få oversikten.

Boka inneholder bl.a. oppskrifter og karbotabeller, og er enkel å følge. Når sant skal sies, har jeg ikke vært flink til å variere og prøve ut alle oppskriftene, for ting tar tid. Og jeg er kjempegod på snarveier. Men det funker det også, altså! Jeg har spist mye egg, bacon, biff, kylling, broccoli, blomkål og salat. Som mellommåltid kan jeg f.eks. spise litt brie eller annen fet ost. Eller egg. Og dere? I denne kuren er seterrømme JA-mat, mens lettrømme er NEI. Fete oster er JA, magre oster NEI! Nå sitter sikkert noen og tenker at dette strider mot all sunn fornuft og alt man har lært tidligere, og det er for så vidt sant. Og jeg skjønner skepsisen. Men jeg har altså forsøkt dette, og det virket på meg! Cluet er at man skal tømme kroppens karbohydratlager - det som kroppen vanligvis bruker som forbrenningslager - slik at den i stedet begynner å tære på fettlageret. Og voila!, suksessen er et faktum!



Jeg tok av 2,5 kilo de fire første dagene, og i løpet av de drøye 2,5 første månedene hadde jeg tatt av ca. 13 kilo! Tok av ytterligere 2 kilo, men så kom jula, og det snek seg på noen stones.... Nå, etter å ha tenkt og levd noenlunde karbohydratfattig i halvannet år, er jeg fortsatt 10 kilo lettere enn da jeg startet. Helt klart en ny måte å tenke på, men noe jeg klarer å forholde meg til. Selvsagt skeier jeg ut *noen ganger hyppigere enn andre...*, og det er heller ikke meningen at man skal leve på 15g karbohydrater daglig. Man skal gradvis øke karbohydratmengden. Men på det jevne gjelder det å si nei til karborik mat.

For de som måtte lure på hvor man får tak i ovenfornevnte "Bibel", så kjøpte jeg min på Meny. Ønsker du å lese mer om lavkarbo på nettet, kan du f.eks. gå inn her. Der finnes også mange nettsteder du kan finne oppskrifter, her er ett av dem.

Laget dette innlegget som et mens-vi-venter-på-at-Mellomste-Prinsessas-rom-skal-bli-ferdig-oppusset. Det går så absolutt på fram, men det er i skrivende ikke ferdig. Gleder meg veldig til å vise det til dere, so hang in there, you patient people! Det blir kjempefint!!

(Bildene i dette innlegget er stort sett lånt fra Living.)

Ønsker dere en fin uke!

LUSSEDULLER (BØR IKKE LESES AV KATTE-ELSKERE!)

Det er mangt og mange som er blitt født i julen, og mye godt er kommet ut av det. Blant annet julen. Men i denne stund er du vitne til noe historisk: Et nytt ord er født. LUSSEDULLER! Deilig ord, ikke sant? Det er, som du sikkert skjønner, satt sammen av "Lussekatter" og "Kruseduller".

Ordet er oppfunnet av meg, fordi jeg ikke liker katter. *Tiårets underdrivelse.* Med fare for å tråkke noen katte-elskere på potene (dere ble for så vidt advart allerede i tittelen), beklager, men jeg HATER katter!!!! Og jeg kan slett ikke være bekjent av å bake noen. Uansett hvor "lussete" de måtte være. .

For meg er en katt like ekkel som en TARANTELLA!!! Ja, det er helt sant! Sjansen for at jeg skal holde en katt, er like liten som at jeg skal holde en hårete tarantella (du vet, disse SVÆRE edderkoppene??). Både Mann Brann og de fire skrikerungene synes jeg er hysterisk. *SO?*

Om noen har katt, og ikke på noen måte ønsker at jeg skal komme på besøk, så er dette den sikreste måten å unngåd det på: Det er bare å la være å ta hensyn! La katta komme, med blikket sitt festet mot meg. *Beep. Target in sight! Beep-beep.* Målrettet vil enhver katt - uansett hvor handikappet den ellers måtte være - sette kursen mot meg. Det er som om alle katter har en innebygd GPS under all pelsen, og at jeg ALLTID fungerer som et slags magnetisk GPS-punkt - enten jeg befinner meg i nord eller sør..... Eller prøver å gjemme meg i hittil ukjente himmelretninger.

Jeg har mange historier jeg kunne fortalt om meg og mine erfaringer med katter, men jeg kan dra frem en:
X-mann og jeg var på besøk hos X-manns far. Han og kona hadde et svært beist av en hannkatt, som, ifølge X-svigerfar, var så feit at han aldri lea seg fra trappetrinnet sitt. Med mindre det var mat å få. Eller han måtte kvitte seg med noe av maten. Men det var før jeg kom inn i huset - fristende som få..... *Jeg var kanskje DEN flotte hunnkatten i mitt forrige liv?* Plutselig klarte Katten-som-aldri-beveger-seg å gjøre nettopp det - den bevegde seg!!! Mot MEG, ja!!! Grøss og gru.... Alle mine kroppshår *dere får skape deres egne bilder...* reiste seg, og en tanke gikk på "Repeat" i hurtigmodus inni hodet mitt: "Ikke kom bort til meg-ikke kom bort til meg- ikke kom bort til meg - ikke k....! HJEEELP!!*

Tror du ikke den j..... feite, støgge hannkatten, som ALDRI GADD Å BEVEGE SEG hoppet (ja, for den kunne visst det også, den, gitt! Surpri-ise!!!) oppi fanget på meg og satte klørne nedi lårene mine. Jeg kan nesten ikke tenke meg noe verre, altså!!! Jeg klarte såvidt å stotre frem: "Kan noen fj..erne... det...DYRET????!!" Mine X'svigers skjønte tydeligvis at jeg ikke prøvde å være morsom (i så fall hadde jeg fortjent 5 Oscar-statuetter!!), så de innfridde ønsket mitt. Umiddelbart! Godt for dem, ellers så...... ellers SÅ!....hadde katten fortsatt sittet der.... Jeg hadde jo aldri vågd å ta i den!! Nei, huff........ La oss snakke om noe koseligere!

I dag fikk min yngste i kalendergave å bake lusseduller med meg (joda, det stod "lussek...." på lappen, men det var fordi "lusseduller" ikke var oppfunnet ennå...). *Vi har noen sånne ikke-gave-gaver på kalenderen også her i huset. Såkalte opplevelsesgaver. Og de gode stundene kan virkelig ikke kjøpes for penger!*

Oppskriften fant jeg hos TINE. Selv om det er lenge til jeg passerer "sjels år og alder" *når kommer man egentlig dit, dere? Er det sånn at man vet det når man er der? Eller oppdager man det aldri og kan dermed gå i graven lykkelig uvitende om at man nådde både sjelen og alderen for flere tiår siden?*, er jeg bittelitt gammeldags innimellom. Derfor har jeg skrevet den ned i kake- og dessertoppskriftsboka mi. Kjekt å ha om man en gang skulle ville bake, og man ikke har tilgang til nettet. For eksempel. Jeg forandret bare bittelitt på den....

Ønsker dere en fortsatt fin Lucia-dag. Og dere? Lussedullene var KJEMPEGODE!!!