LUSSEDULLER (BØR IKKE LESES AV KATTE-ELSKERE!)

Det er mangt og mange som er blitt født i julen, og mye godt er kommet ut av det. Blant annet julen. Men i denne stund er du vitne til noe historisk: Et nytt ord er født. LUSSEDULLER! Deilig ord, ikke sant? Det er, som du sikkert skjønner, satt sammen av "Lussekatter" og "Kruseduller".

Ordet er oppfunnet av meg, fordi jeg ikke liker katter. *Tiårets underdrivelse.* Med fare for å tråkke noen katte-elskere på potene (dere ble for så vidt advart allerede i tittelen), beklager, men jeg HATER katter!!!! Og jeg kan slett ikke være bekjent av å bake noen. Uansett hvor "lussete" de måtte være. .

For meg er en katt like ekkel som en TARANTELLA!!! Ja, det er helt sant! Sjansen for at jeg skal holde en katt, er like liten som at jeg skal holde en hårete tarantella (du vet, disse SVÆRE edderkoppene??). Både Mann Brann og de fire skrikerungene synes jeg er hysterisk. *SO?*

Om noen har katt, og ikke på noen måte ønsker at jeg skal komme på besøk, så er dette den sikreste måten å unngåd det på: Det er bare å la være å ta hensyn! La katta komme, med blikket sitt festet mot meg. *Beep. Target in sight! Beep-beep.* Målrettet vil enhver katt - uansett hvor handikappet den ellers måtte være - sette kursen mot meg. Det er som om alle katter har en innebygd GPS under all pelsen, og at jeg ALLTID fungerer som et slags magnetisk GPS-punkt - enten jeg befinner meg i nord eller sør..... Eller prøver å gjemme meg i hittil ukjente himmelretninger.

Jeg har mange historier jeg kunne fortalt om meg og mine erfaringer med katter, men jeg kan dra frem en:
X-mann og jeg var på besøk hos X-manns far. Han og kona hadde et svært beist av en hannkatt, som, ifølge X-svigerfar, var så feit at han aldri lea seg fra trappetrinnet sitt. Med mindre det var mat å få. Eller han måtte kvitte seg med noe av maten. Men det var før jeg kom inn i huset - fristende som få..... *Jeg var kanskje DEN flotte hunnkatten i mitt forrige liv?* Plutselig klarte Katten-som-aldri-beveger-seg å gjøre nettopp det - den bevegde seg!!! Mot MEG, ja!!! Grøss og gru.... Alle mine kroppshår *dere får skape deres egne bilder...* reiste seg, og en tanke gikk på "Repeat" i hurtigmodus inni hodet mitt: "Ikke kom bort til meg-ikke kom bort til meg- ikke kom bort til meg - ikke k....! HJEEELP!!*

Tror du ikke den j..... feite, støgge hannkatten, som ALDRI GADD Å BEVEGE SEG hoppet (ja, for den kunne visst det også, den, gitt! Surpri-ise!!!) oppi fanget på meg og satte klørne nedi lårene mine. Jeg kan nesten ikke tenke meg noe verre, altså!!! Jeg klarte såvidt å stotre frem: "Kan noen fj..erne... det...DYRET????!!" Mine X'svigers skjønte tydeligvis at jeg ikke prøvde å være morsom (i så fall hadde jeg fortjent 5 Oscar-statuetter!!), så de innfridde ønsket mitt. Umiddelbart! Godt for dem, ellers så...... ellers SÅ!....hadde katten fortsatt sittet der.... Jeg hadde jo aldri vågd å ta i den!! Nei, huff........ La oss snakke om noe koseligere!

I dag fikk min yngste i kalendergave å bake lusseduller med meg (joda, det stod "lussek...." på lappen, men det var fordi "lusseduller" ikke var oppfunnet ennå...). *Vi har noen sånne ikke-gave-gaver på kalenderen også her i huset. Såkalte opplevelsesgaver. Og de gode stundene kan virkelig ikke kjøpes for penger!*

Oppskriften fant jeg hos TINE. Selv om det er lenge til jeg passerer "sjels år og alder" *når kommer man egentlig dit, dere? Er det sånn at man vet det når man er der? Eller oppdager man det aldri og kan dermed gå i graven lykkelig uvitende om at man nådde både sjelen og alderen for flere tiår siden?*, er jeg bittelitt gammeldags innimellom. Derfor har jeg skrevet den ned i kake- og dessertoppskriftsboka mi. Kjekt å ha om man en gang skulle ville bake, og man ikke har tilgang til nettet. For eksempel. Jeg forandret bare bittelitt på den....

Ønsker dere en fortsatt fin Lucia-dag. Og dere? Lussedullene var KJEMPEGODE!!!