TIL GLEDE FOR PAT?

Jeg har lenge gremmes over vår gamle, slitte postkasse. Da jeg malte et Mamma Mø-motiv på den for et par år siden, syntes jeg det var kjempefestlig; humoristisk og litt småsprelsk. Vel....

Den forskremte kråka er i ferd med å forlate postkassens overflate...

..... mye har skjedd siden den gang: Danden har gjennomgått x antall stilskifter - sånn cirka i takt med interiørmotene - og hun har også giftet seg med Mannen. Gratulasjoner forventes ikke, for bryllupet stod i det herrens år 2002... Siden postkassen ble malt har vi også fått et nytt familiemedlem - Minsteprinsessa, som ble født i 2003.

Jeg har saktens tenkt på å få ordnet på både navn, farge og motiv. Tenker faktisk på det nesten hver dag, men så går det alltid  i glemmeboken innen vi har kjørt ned oppkjørselen vår *eh.... kjører man forresten NED en OPPkjørsel???*. Og sånn går nu dagan'. Dagene har blitt til måneder, som så har blitt til år, som igjen har blitt til nesten et tiår. Det samme gjelder for øvrig sertifikatet mitt. Jeg har fortsatt et eksemplar av den gamle, gode, STORE sorten. Hjelpede meg, så sløv jeg er!! Vel, det var en avstikker. Dette innlegget handler om postkasser - ikke om forgubbede førerkort. Som ikke engang kan brukes som ID pga. helt feil navn. Og et grusomt bilde tatt i -92....

I den nyeste utgaven av magasinet "Hus & bolig" var der en reportasje om postkasser. Ingressen sa: "Er du opptatt av interiør, er det ingen grunn til å la postkassen gå i glemmboken". Kremt. Neida...... *rødme, rødme* Reportasjen blåste en flau vind over mitt legeme og ga nå-må-jeg-se-å-få-gjort-noe-med-postkassen-vår-tanken min nytt liv. Bl.a. kunne man lese om en norsk designer, Jenny Lane, som har funnet sin nisje; nemlig å designe fargerike, kule postkasser.

Her er noen av Jenny Lanes postkasser:

"GULE LINES (COOKIES)": 799,-

"RØD HVIT POLKADOTS": 748,- (50% av ord. pris)
(Noe for EMMELINE? tenkte jeg da jeg så denne.)

"ROMANTIC LETTERS": 1.495,-
(Her begynner vi å snakke pris, men er ikke design verdt det?)



"BEDAZZLED FULL": 5.980,-

Overkill i pris? Ja. Men så er den til gjengjeld pyntet med SWAROWSKI-krystaller både på kasse og lokk!!! Her "får" du altså en postkasse du virkelig kan briefe med! Bare litt synd at den ikke er beregnet for utendørs bruk. Dette er altså bare en postkasse til hjemmekontoret/ kjøkkenet e.l......

Liker du derimot designet, men ikke har et urmenneskelig behov for Swarowski-krystaller, finnes postkassen også uten. Da koster den kun 749,-. Og ser ganske så lik ut. Og den tåler å være ute.

 I tillegg til Jenny Lanes postkasser, som du kan se flere av HER, var der også oppgitt flere andre nettsteder i postkassereportasjen. Jeg deler villig vekk, for kanskje har du også tenkt at postkassen din trenger en oppfriskning/ utskiftning? Kanskje finner du noe du liker her, eller inspirasjon til å sette i gang med en oppussing?

Hos POSTKASSEDESIGN finner du bl.a. disse godbitene:

"THE ENGLISHMAN": 699,-

"PINK PASSION": 699,-

"RED HEAT": 749,-

Hos LÅSHUSET kan du bl.a. finne:

"ME-FA 57 CLASSIC"

"ME-FA 632 DESIGN"



"ME-FA 457 FUNCTION"

 På Låshusets nettside stod ikke prisene oppgitt, men man kan kontakte dem for mer informasjon.

Ønsker du en postkasse som virkelig skiller seg ut, se her (eller besøk nettsiden til INDUSTRIPRODUKTER AS):

"SJAKK": 598,-

"KU": 598,-

Industriprodukter AS kan også lage en helt personlig postkasse for deg - med bilde som du selv har valgt ut. Pris fra kr. 748,-.

POSTEN oppfordrer oss brukere til å kjøpe postkasser som er store nok til at postbudet ikke trenger å ta med seg store brev og pakker tilbake igjen. Og Pat er jo en alright dude, så jeg har ikke noe i mot å please ham! Det gjelder bare å få Mannen med på at NÅ er det på tide å investere i ny postkasse. Eller... i disse konfirmasjonstider... så er det vel mer på tide at jeg DANDE(N)rer på den vi har? Hm..... I så tilfelle blir det etter at konfirmasjon og 17. mai er vel overstått.

Jeg fikk i hvert fall masse inspirasjon, og håper du har fått det også? Hvilken postkasse likte du best? Kanskje er du allerede stolt eier av en flott og annerledes postkasse? Eller du har sett en som du likte godt? Ta gjerne bilder og send til meg på mail (randi.bauer.nilsen@hotmail.com)! Inspirasjon kan man aldri få nok av! På forhånd takk for bidrag/ kommentarer. :o)

35 DAGER IGJEN

Ai, ai, ai, som tiden flyr! Konfirmasjonsdagen til Prinsen nærmer seg. Veldig, veldig fort!

Baksiden av innbydelsen

Konfirmasjonsdagen er en dag jeg ser frem til med stor glede, men puh! så mye som skal være gjort innen 15. mai!! Jeg har hørt mange si at "Det går såååå mye lettere med andremann!" Javel? OK? Og HVA er det som egentlig gjør det så mye lettere andre gang?

Herlig når man oppdager en skrivefeil litt for seint til at man orker gjøre noe med det.....

Det er jo de samme tingene som må gjøres andre gang man har konfirmant også? Ikke kan man droppe innbydelsene, for det er jo veldig koselig om der kommer noen i den håpefulles store dag...

Ikke kan man droppe bordkortene; det er nå tross alt greit at noen har tenkt ut hvem som bør sitte hvor, og at mor og far kan være helt sikre på at de får sitte på hver sin side av konfirmanten. Synes nå jeg, da.

Mat må man ha, drikke skal kjøpes inn, desserter og kaker lages, kanskje en overraskelse eller to skal på plass, klær og sko må være i boks, et pyntet bord er et must....hva er det egentlig som gjør andre gang enklere? Det er kanskje jeg som er treig, men I DON'T GET IT!!!

"Konvolutten"

Egentlig synes jeg det er mer tidkrevende med andregangskonfirmasjon, for da har man gjerne fått flere idéer til enda mer som bør gjøres. I alle fall er det sånn med meg. Denne gangen har jeg f.eks. funnet på å forvandle grimme lysestaker om til noen ganske kule noen. I forrige innlegg fikk du se hvordan de så ut på FØR-bildene. Sist vi var på hytta, bestemte jeg meg for at NÅ var tiden inne for "the big makeover".

Først fikk alle stakene (og undertegnede) en liten salmiakk-sjokk-behandling. Jeg trodde både vipper, bryn og nesehår skulle svis vekk der jeg sto bøyd over det varme salmiakkvannet, men både stakene og jeg overlevde. Og samtlige ansiktshår er intakte. Heldigvis. Og dessverre....

Dette var en messingstake

Deretter ble stakene tørket og fikk et strøk med heftgrunn; enten de var av messing, tinn, tre eller keramikk. Fungerte veldig bra! Har nemlig hørt at grunning må til dersom man vil at malingen skal sitte ordentlig. Og det vil man jo når man først bruker noen timer på et slikt arbeid. Nå skal jo ikke stakene være svarte i særlig lang tid fremover, men fargen kan godt vare ut konfirmasjonsdagen. Ja takk!

Ved nærmere øyesyn var denne keramikkstaken egentlig ingen stake, men... en vase.... Jaja, ting trenger ikke alltid bli brukt til det de er tiltenkt, trenger de vel? Pyttsann! En gang keramikkvase; nå (snart) svart lysestake!:)

Så var det bare å vente på at grunningen skulle tørke, slik at stakene kunne bæres opp på loftet for spraymaling. Mannen hadde vært på Biltema og kjøpt svart, matt maling. Han hadde kjøpt akkurat det Danden hadde bestilt, det var bare at hun plutselig ble litt i stuss på om det virkelig var matte staker hun ville ha? Kanskje burde det ha vært litt glans i malingen? Vel, nå var det matt som var kjøpt inn, så da fikk hun bare nøye seg med det! Her ser du resultatet:

Bakerst: Den tidligere grønne keramikkvasen

Til venstre: Trestake som opprinnelig var burgunderrød med håndmalte blomster på

Til høyre: Eks-messingstake

Jeg er godt fornøyd så langt. Litt i stuss på om det trengs flere staker, så det kan godt være at flere grelle staker må kjøpes på Fretex.

Nå er det snart påske, og bloggen min burde vel helst ha inneholdt bilder av flott påskepynt, men det tar så mange andre bloggere seg av. Jeg har andre ting i tankene denne våren, så da får påske være påske. Ferien tar jeg selvsagt i mot med åpne armer!

Ønsker deg en fin uke!



BONDEBOOMERANG

Er du gammel nok til å huske 15-20 år tilbake i tida? Til den gang interiøret var dominert av primærfargene rødt, gult og blått, samt en aldri så liten (eller stor) dæsj med sekundærfargen grønt? Jeg snakker okergult, mørk grønn, burgunder og bondeblått. Husker at da jeg skulle ta ut tapet til huset i 1994, var det unnagjort på to timer. Til heeeele huset, ja! Samme tapet, ulike farger. Enkelt og veeeldig fint. Syntes jeg da. Det ble burgunder på gangen, gul "flise"tapet på badet, mørkegrønt på soverommet, strie med "trestruktur" på kjøkkenet - malt i bondeblått, okergult i stua og lysere gult på vaskerommet (sistnevnte rom har vi ikke gjort noe med ennå, så der ruler fortsatt 90-tallet....).

"Potpurri" var et mye brukt ord i det nevnte tiåret. Ørten utgaver av tørkede blomster lå rundt omkring i titusener av hjem, på toppen av vitrineskap (som selvsagt var av furu) og samlet utallige gram med støv... Det hang tørkede blomster i flere av husets hjørner, og mange hadde dem sikkert også i form av lysmansjetter. Av brannmessige hensyn, absolutt ikke til å anbefale, men guuuuud, så fint det var! Gud.

I samme æra og åndedrag kommer man ikke utenom messinglysestakene. ALLE hadde dem, og de som fulgte skikkelig med i tiden og virkelig hadde peiling, hadde dem überalles; fem-armede, tre-armede, enkle, på bordet, på gulvet (husker de fantes som gulvstaker også), på veggen og i taket. Gjerne pyntet med kunstige drueklaser hengende over armene på staken, eller igjen, som lysmansjetter. Lysmansjetter, ja - hvordan kunne egentlig verden fungere uten dette høyst nødvendige nipset? Om man ikke hadde lysmansjetter, ja, da manglet der jo noe helt vesentlig?? Det ble så nakent, og bart og.... uferdig! Hvor ble det av kosefaktoren med lysestaker uten lysmansjetter? Nei, lysmansjetter var det bare å skaffe seg, dersom man var en man kunne regne med. Og hjelpedemeg, så koselig 90-tallet var!

Men over til messinglysestakene igjen. Da vi pusset opp huset for en del år siden, mener jeg at der "forsvant" en del av disse 90-tallsklenodiene. Er ganske sikker på det, for jeg husker i hvert fall at jeg har tenkt tanken "Aldri, aldri, AAAALDRI skal jeg ha messinglysestaker i huset mitt igjen!" Det var liksom ikke måte på hvor "bygone" de var.

Vel, vel.... Forrige helg var Danden innom Fretex for første gang på evigheter. Jeg klarte å fylle opp en hel handlekurv (jeg snakker ikke en sånn i plast som man kan bære på armen, men en sånn i metall, du vet, som må trilles?) med forskjellig - deriblant denne samlingen med lysestaker:

Ja, så var vi der igjen, gitt! Du synes det var litt mange? Og litt mye messing? Og litt mye av litt av hvert? Litt sammensurium av stygge lysestaker, liksom? Jeg er så enig!!! Men greia er at jeg har et prosjekt på gang. Om halvannen måned skal Prinsen konfirmeres, og jeg er i gang med forberedelsene (alle innbydelsene er visst ikke helt ferdige ennå, men man kan da tenke borddekorasjon for det om?). Har en plan for alle stakene jeg kjøpte på Fretex, og den er rett og slett å spraymale dem svarte! Tror det kan bli dritkult -for å bruke et fjortisuttrykk - med mange forskjellige staker, men som alle er svarte. Hvit duk, svarte staker, det blir vel bra, tror du ikke?

Denne er i keramikk, men det bør vel gå an å spraymale denne også?

Jeg tror kanskje ikke jeg har nok staker, men jeg kan da gå flere ganger på Fretex, jeg? Ja, bevares!

Disse stakene i tinn, synes jeg faktisk er litt kule. Usikker på om de skal bli svarte....

Jeg fant mye annet knæsj på Fretex, men vet du, nå skal jeg for en gangs skyld være bloggøkonomisk; jeg skal rett og slett dele opp funnene mine i flere innlegg! Synes det er en kjempeidé, for da har jeg skrivestoff en stund fremover. Typisk meg hadde vært å vise deg alt jeg kjøpte i ett og samme innlegg, men det skal jeg altså ikke gjøre nå.

Inspirasjon til idéen med lysestakene har jeg fått fra ulike varianter av brett med fastmonterte lysestaker. Ett eksempel kan du se på nettsiden til Fru Rosa, ved å klikke her. Mine staker skal ikke monters på brett, men dog...
Forresten, er det noen som vet hvordan man går frem for at malingen skal feste seg ordentlig? Må de behandles med noe først/ pusses/ grunnes eller er det bare til å spraye av hjertens lyst? På forhånd takk for tips!

VÅR INNE!!!

Ja, sånn føles det nesten når man har pusset opp et rom. Det er liksom blanke ark med fargestefter tæl; nå begynner rommet sin nye historie, nå skal der skapes nye minner her. Ikke at det trenger være noe galt med de gamle, men de gode minnene tror jeg henger litt igjen i veggene - til tross for at de er nymalte eller er blitt kledd med ny tapet...

Bilde kjøpt på Living

For et par innlegg siden viste jeg dere rommet til Mellomsteprinsessa. Slik det var før. For evt. nye lesere - og for dere med Alzheimer i en eller annen grad - slik så det ut før vi (Mannen) begynte oppussingen av dette elleville tivoliet:

Jeg kan ikke beskrive ordentlig hvor DIGG det var å få vekk blått, knallrosa, turkis, rødt, svart og grønt fra rommet. Du får heller lukke øynene, ha de seks nevnte fargene i mente og prøve å se den salige blandingen for deg i ditt indre øye (eh... hvor er det, forresten? Pyttsann, dette er ikke noen anatomi-time heller?!). Så, når du er blitt svimmel av den ulykksalige fargeblandingen, og helst før du blir så kvalm at du må kaste opp, åpner du øynene og ser denne rolige herligheten i stedet:

Den gamle senga ble malt hvit, men resten er nytt. På Living fant jeg kurvene under senga, nattbordet (som egentlig er en skittentøyskurv, og dermed har toppåpning), på Bohus fant jeg de to englebildene, gulvteppet, blomsterpotta og "planten", mens Skeidar hadde kurvkisten og M-en som står på nattbordet. Gulvet er også nytt. Ikke det sprekeste gulvet jeg vet om, men det er likt det vi har lagt tidligere i gangen og på rommet ved siden av Mellomste Prinsessa sitt rom. Derfor.

Skjønner hva jeg mener med "Vår inne"?

Mannen er ikke så veldig fornøyd med innsatsen min i forhold til dette prosjektet - og det med rette. Jeg har ikke vært hyperinvolvert, for å si det sånn. Dvs. jeg har vært ganske involvert i planleggingsfasen (og den skal man ikke kimse av!). Det er svært viktig å ha en plan, for ellers vet man jo ikke hvor det bærer av sted? Det kan gå lukt opp eller lukt ned, det er jammen ikke godt å vite, dersom man hiver seg på planløse prosjekter. Til tross for at jeg brukte atskillige minutter på tankearbeidet, som strengt tatt kun innbefattet å finne grunnfargene til rommet, samt ytre min meget sterke mening om at "Jeg synes absolutt hun bør få ny både seng og skrivepult!", ble denne delen av planen TRAMPET PÅ! Mannen (les: Økonomisjefen) nektet å høre på denne glitrende idéen. Nei, her skulle det pusses opp i gjenbrukens ånd! Å herrejemini... Kunne ikke den gamle senga og pulten fått lov til å hvile i fred - opphugget til pinneved, slik at møblene VIRKELIG kunne blitt gjenvunnet? Neida. Her skulle det spares. Er det rart man ikke blir særlig engasjert? Overhodet ikke!!! Og, rett skal være rett, jeg advarte ham på forhånd: "Hvis du insisterer på at de gamle møblene skal males, så får DU male dem! Jeg bruker ikke 2 sekunder en gang på å gjøre noe med dem!" Jeg var også ENERÅDENDE når vi kom til innkjøpsfasen. Der er jeg den beste diktator i hele verden - hehe!!!

Skrivebordet er det samme gamle. Bordlampa er nyinnkjøpt fra Living. Når det gjelder de to blikkboksene som står på pulten, husker jeg ikke helt hvor jeg fant dem. Beklager....

Jeg ble sååååå glad da jeg kom over denne stolen!!! Neida, det er ikke Tolix, men nært nok for meg! Strengt tatt selger de dem bare i 2-pk, men en snill dame på møbelavdelingen på Living, lot meg få lov til å kjøpe bare 1. Hadde jeg kunnet fått 2-for-1, hadde jeg selvsagt tatt dem begge, men her ble det i så fall snakk om dobbel pris også. Så da, så....

Heldigvis fikk Danden gjennom noe; den urgamle, grelle kommoden ble kastet ut. Samme skjebne fikk hyllene, selv om Mannen prøvde å få gjennomslag for at disse også skulle beholdes. Vet du, det får da være grenser??! Prosessen kunne tidvis minne om personifiseringen av filmtittelen "Fornuft og følelser". Trenger jeg å si hvem av oss som representerte hva? ................. Didn't think so.:-)

Kjekke bokser til diverse småsaker; blyanter, viskelær, m.m.



Og, praktisk eller ikke, det er da mye PENERE å få pakket ned bøker og ting og tang i en skuff? Mer praktisk også, faktisk (hvis jeg absolutt må bruke p-ordet), for nedi skuffene samler det seg ikke støv!

Bordlampe fra Living

Valg av kommoder gikk heller ikke helt etter Dandens pipe (hvor mye skal man tåle i grunnen?....), men etter å ha vært en tur innom INMARI, ble ting ganske mye lysere. Der kjøpte jeg bl.a. dette veggordet, som ble delt opp og spredt utover - for å gi mer liv til heller kjedelige kommoder. Altså, de er jo helt greie, for all del, men jeg falt for noen andre egentlig. Det er vel der det ligger.... Vel, vel, de ble faktisk ganske fine med litt bokstaver på seg, synes du ikke?

Det var Eldsteprinsessas idé å kjøpe kommodene i ulik størrelse (Living). Var ikke helt enig akkuart da, men syntes det var en lur idé i etterkant. Skaper liv til rommet + at det passet bra med et speil (Bohus) over den laveste kommoden. Veggord, som her er blitt skuffeord, smykkestativ og rund boks, er kjøpt hos INMARI, mens lykter, bilde, bildelist og diverse lysestaker er kjøpt hos Living.



Lurer du på hvilken veggfarge vi har brukt, så har den fargekode 1500N - altså er det en ren gråfarge (kun blandet av sort og hvitt). Likevel skjærer den litt i blått, så den har et litt isblåaktig uttrykk. Veldig fin, synes jeg! (Kommer nok ikke helt til sin rett på bildene, dessverre.)

Lister, vindu og møbler er malt i 0502Y - som for øvrig er den vi har "kledd" hele hytta vår på Røvær med innvendig. Den er NESTEN helt hvit, men har et lite brekk. Akkurat det å ha én farge på veggen og en annen på listene, er visstnok litt av et makkverk når man skal male. Har jeg hørt. Men det ble da fint, og man kan ikke bare ha hvitt. Da ser det ut som man bor i en snøhule til slutt, og nå vil vi jo ikke ha mer snø, nå vil vi ha VÅR!

Dette bildet har jeg redigert og "stashet" i billedredigeringsprogrammet "Picknic", som er en del av Picasa. det tok litt lang tid å gjøre det, så det ble med dette ene bildet. Men nå vet jeg i hvert fall hvordan det gjøres!

Da ønsker jeg deg og dine en riktig god helg - litt sånn på forskudd... :o)

LETT - MEN INGEN LIGHTVERSJON

Forsida på min "Bibel"

"Lett!" er vel ikke akkurat det ordet som brukes mest i mørkemåneden februar. *Mars er snart et faktum, men noen innlegg tar litt tid å lage... hehe...* Ca. to måneder etter desember, som var fylt med sjokoladefett, kakefett, fet mat, fetere mat, ribbefett, kalkunstuffing *ok, man SPISER kanskje ikke akkurat DET, men det gjør GEIR!!!;o)*, smeltet fett, stivnet fett, marsipan, mer marsipan - mest marsipan.


Som man reder, ligger man.... Dette putetrekket fant jeg hos HM, og når bare jeg har kjøpt "innmaten", som man for øvrig IKKE blir fet av, skal disse putene få pryde senga vår på Røvær.;o)

 I januar krøller man sammen desembers mat- og kakeoppskrifter, knuser badevekten *eller gjemmer den et lurt sted, hvor selv ikke den som har gjemt den, kan finne den...*, bruker alle speil som tørkestativ og hiver seg på alle mulige slags dietter. Som man har gått på utallige ganger før, men som man har fortrengt at ikke virket særlig godt. Eller ikke i det hele tatt... Kanskje man til og med endte opp tyngre enn man var før man startet, fordi man kastet i seg alt man kom over så snart sultekuren var ferdig? Jeg har selv prøvd diverse mirakelkurer, ja, til og med piller er utprøvd, men uten nevneverdige resultater. Det har vært mange nedturer - bortsett fra på badevekten!

Men august 2009 begynte jeg på Ketolysekuren - utarbeidet av Torkil P. Andersen, spesialist i allmenn-medisin. Jeg er veldig takknemlig for at Torkil bestemte seg for å skrive denne boka, for tro det eller ei, folkens, denne kuren VIRKER!!!

"Maskros" fra IKEA kommer nå i to størrelser; 80cm og 55cm.

Ketolysekuren er kort fortalt en lavkarbo-diett. Det handler i grove trekk om å kutte kraftig ned på karbohydratinntaket ved f.eks. å unngå brød, pasta, ris og poteter, og selvsagt all sukkerholdig mat som godteri, kaker, is, m.m. Jeg er et menneske med mange lyter, det skal jeg innrømme, og en av dem er at jeg er avhengig av Pepsi Max. *Og det er mange av oss!* Det som er veldig kult med ketolysekuren, er at man kan drikke så mye lightbrus man orker! Det var faktisk en forutsetning for at jeg skulle orke å begynne. *Nei, jeg tror ikke lightbrus er sunt, men har innsett det faktum at jeg er avhengig. Når jeg bare har 2 halvannenliters flasker igjen i kjøleskapet, må jeg sporenstreks av gårde til butikken og hamstre mer. Helt ko-ko, I know, men sånn er det altså fatt.*

Når man starter på kuren, skal man prøve å holde karboinntaket til 15g, eller lavere, pr. dag. Da vil man, etter kun noen dager, komme inn i noe som kalles ketose, som vil si at kroppen er i en fase der den forbrenner fett. Konstant!

Innlegget mitt er kun ment som en trigger, for deg som mener å ha prøvd alt, men som ikke har funnet frem til noe som funker. Jeg verken skal eller kan beskrive hele opplegget her, man bør kjøpe boka for å få oversikten.

Boka inneholder bl.a. oppskrifter og karbotabeller, og er enkel å følge. Når sant skal sies, har jeg ikke vært flink til å variere og prøve ut alle oppskriftene, for ting tar tid. Og jeg er kjempegod på snarveier. Men det funker det også, altså! Jeg har spist mye egg, bacon, biff, kylling, broccoli, blomkål og salat. Som mellommåltid kan jeg f.eks. spise litt brie eller annen fet ost. Eller egg. Og dere? I denne kuren er seterrømme JA-mat, mens lettrømme er NEI. Fete oster er JA, magre oster NEI! Nå sitter sikkert noen og tenker at dette strider mot all sunn fornuft og alt man har lært tidligere, og det er for så vidt sant. Og jeg skjønner skepsisen. Men jeg har altså forsøkt dette, og det virket på meg! Cluet er at man skal tømme kroppens karbohydratlager - det som kroppen vanligvis bruker som forbrenningslager - slik at den i stedet begynner å tære på fettlageret. Og voila!, suksessen er et faktum!



Jeg tok av 2,5 kilo de fire første dagene, og i løpet av de drøye 2,5 første månedene hadde jeg tatt av ca. 13 kilo! Tok av ytterligere 2 kilo, men så kom jula, og det snek seg på noen stones.... Nå, etter å ha tenkt og levd noenlunde karbohydratfattig i halvannet år, er jeg fortsatt 10 kilo lettere enn da jeg startet. Helt klart en ny måte å tenke på, men noe jeg klarer å forholde meg til. Selvsagt skeier jeg ut *noen ganger hyppigere enn andre...*, og det er heller ikke meningen at man skal leve på 15g karbohydrater daglig. Man skal gradvis øke karbohydratmengden. Men på det jevne gjelder det å si nei til karborik mat.

For de som måtte lure på hvor man får tak i ovenfornevnte "Bibel", så kjøpte jeg min på Meny. Ønsker du å lese mer om lavkarbo på nettet, kan du f.eks. gå inn her. Der finnes også mange nettsteder du kan finne oppskrifter, her er ett av dem.

Laget dette innlegget som et mens-vi-venter-på-at-Mellomste-Prinsessas-rom-skal-bli-ferdig-oppusset. Det går så absolutt på fram, men det er i skrivende ikke ferdig. Gleder meg veldig til å vise det til dere, so hang in there, you patient people! Det blir kjempefint!!

(Bildene i dette innlegget er stort sett lånt fra Living.)

Ønsker dere en fin uke!